Onsdag kveld var om lag 70 personer samlet på Frokostkjelleren for å få med seg debatt om romfolkets situasjon i Norge. I panelet satt tidligere journalist, redaktør og utenrikskorrespondent Jahn Otto Johansen, professor og leder på institutt for kriminologi og rettssosiologi Kristian Andenæs, forsker på NOVA Ada Engebretsen og rådgiver Torbjørg Bay.

Debatten spant fra romfolkets historie i Europa til dagliglivets erfaringer blant rombefolkningen i Norge. Ada Engebretsen vektla den store variasjonen innenfor det vi fra utsiden kaller romfolket – noen av disse kaller seg selv romfolk, andre mener de tilhører andre grupper. Selv om det finnes noen klare fellsnevnere, deriblant reisevirksomheten, er det også store forskjeller i både språk, kultur og sosial stilling. Merkelapper som ”sigøynere” og ”tatere” er ikke kun ett ord for samme fenomen, men gir i mange tilfeller uttrykk for reelle ulikheter.

Et sentralt tema i debatten var problemene knyttet til skolegang. Romfolk i Norge er på reisefot sommerstid – som regel langt utover skoleferien. Noen Osloskoler har iverksatt ordninger med tilpasset undervisning, men dette hører til unntakene. Hovedregelen er at skolene ser på barnas fravær som et tegn på at ikke romfolket ”kan oppføre seg som folk”. I noen tilfeller blir fraværet ansett som omsorgssvikt.

Frykten for tap av egen kultur i møte med det norske samfunnet, var en bekymring Torbjørg Bay har blitt møtt med i sitt arbeid med romfolket. Hun mener at undervisningen ikke bare må tilpasses reisevirksomheten, men at det også bør gis opplæring i egen kultur.

I forlengelsen av disse spørsmålene tok ordstyrer opp spenningen mellom vern av egen kultur, og utdanning som en menneskerett. Storsamfunnet har en plikt til å gi utdanning, samtidig som minoriteter og urfolk har kulturelle rettigheter. Hvordan skal disse forenes? På dette punktet måtte panelet enes om at det var vanskelig.

Kvelden ble avsluttet med jazz, poesi og godt besøk på kjelleren.

Tirsdag 8. februar ble seminaret med tittelen Implications of the Criminalization of Aggression holdt av dommerne Hans-Peter Kaul og LIU Daqun.

Seminaret var organisert av FICHL (Forum for International Criminal and Humanitarian Law), med støtte fra Norsk senter for Menneskerettigheter ved UiO, i samarbeid med Menneskerettighetsuka. Forumet har etablert LI Haopei-forelesningsserien, til ære for dommeren LI Haopei (1906- 1997), som var en fremtredende kinesisk jurist, dommer, diplomat og akademiker. Menneskerettighetsuka 2011 var også en del av dette arrangementet.

Det var fullsatt sal i Urbygningen ved Det juridiske fakultet.

Hans-Peter Kaul er dommer og visepresident ved ICC (International Criminal Court). Tidligere var Kaul diplomat for Tyskland, og han har blant annet tjenestegjort ved ambassaden i Oslo. Han presenterte den første LI Haopei-forelesningen på området kriminalisering av krigføring, med tittelen Is it possible to prevent or punish future aggressive war-making? (Er det mulig å forebygge eller avstraffe fremtidige angrepskriger?).

LIU Daqun er ankedommer ved FNs straffetribunaler for både Jugoslavia og Rwanda (International Criminal Tribunals for the former Yugoslavia and Rwanda), og han kommenterte dommer Kauls foredrag.

På spørsmål fra MR-uka om ikke-statlige aktørers rolle i arbeidet med å kriminalisere krigsforbrytelser, sa dommer Kaul i etterkant av seminaret at han mener menneskrettighetsorgansiasjoner er for fraværende i diskusjonene rundt kriminaliseringen av angrepskrig.

− De sier dette ikke er deres område, men jeg mener de virkelig bør tenke gjennom sin posisjon, og jeg skal selv sende min tale til Amnesty og Human Rights Watch i London og New York.

I 2010 ble det forhandlet frem en definisjon av aggresjonsforbrytelsen, men for at ICC skal kunne straffeforfølge overgrep må tretti stater ratifisere bestemmelsene.

Videre sa Kaul at han håper også Norge kommer til å reatifisere forslaget, og at Amnesty i Norge vil støtte dette.

Innleder var folkerettsjurist og tidligere leder for rettsavdelingen ved hovedanklagerens kontor i ICC, Morten Bergsmo.

Et firesiders sammendrag (“Policy brief”) av seminaret kan lastes ned på FICHLs hjemmesider, se http://www.fichl.org/policy-brief-series/

Menneskerettighetsuka ble mandag kveld offisielt åpnet, for en fullsatt Frokostkjeller!

Klikk på bildene for større versjoner. Bruk piltastene på tastaturet for å bla mellom bildene. Saken fortsetter etter bildene!

Generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs‘ innlegg handlet om forestillingen om hvem som er forfulgt og hvem som er forfølger. Denne forestillingen har blitt nyansert i det siste, mente Egenæs.

For noen tiår siden var det en ærestittel å være asylsøker i Norge. Men i dag blir alle asylsøkere mistenkeliggjort og sett på som skurker, sa han.

– Vi trenger fortsatt å nyansere dette bildet, sa Egenæs, og trakk fram situasjonen i Egypt og Iran som eksempler på situasjoner som krever vår oppmerksomhet i dag.

Bondeviks eksempler

Leder for Oslosenteret Kjell Magne Bondevik viste til eksempler fra flere land for å illustrere viktigheten av arbeidet for menneskerettigheter.

Bondevik pekte på at situasjonen i Egypt nå ikke bare er et opprør mot sosiale og politiske forhold, men en reaksjon på en lang rekke krenkelser av menneskerettighetene.

I Burma, sa Bondevik, opplevde vi CNN-effekten: Først var alle verdens øyne rettet mot dette landet styrt av militærjuntaen, men så fort kameraene ble pakket sammen, mistet verdenssamfunnet interessen. Bondevik kunne overlevere en hilsen fra fredsprisvinner Aung San Suu Ky, som nettopp har sluppet løs fra husarrest: Ikke glem Burma!

– Arrangementer som denne Menneskerettighetsuka er veldig viktige! For husk dette: For noen tiår siden var menneskerettighetssituasjonen i verden mye verre. Men vi har fortsatt mye arbeid igjen, sa Bondevik.

Overgrep i Iran

Den iranske forsvarsadvokaten Mohammed Mostafaei ga de fremmøtte en innføring i Irans historie, og hvordan menneskerettigheter daglig blir krenket i Iran. Advokater blir fengslet uten grunn, og mange mister advokatbevillingen sin. Mostafaei ga også noen eksempler på hvordan tortur er et utstrakt virkemiddel for å kue opposisjonen.

Mostafaei sa videre at det diktatoriske system som forener politikk og religion, ikke er forenlig med menneskerettighetene. Han var pessimistisk med tanke på framtiden – situasjonen ville ikke bli noe bedre med det første, sa han.

Åpningen ble avsluttet med to kulturinnslag.

To dansere fra Skolen fra Samtidsdans fremførte en kraftfull og spenstig koreografi med temaet ’forfulgt’.

Artisten moi ga en stemningsfull konsert som satte et perfekt punktum for en storslått åpning av Menneskerettighetsuka 2011!

Jan Egeland, John Peder Egenæs, Mads Andenæs, programmet for Menneskerettighetsuka – og Norges fremste tegnere! Menneskerettighetsmagasinet er her!

Last ned!

Klikk her for å laste ned Menneskerettighetsuka-magasinet!

Om magasinet:

Det er første gang Menneskerettighetsuka gir ut magasin. Vi håper du finner noe du synes er interessant!

Frilansoversetter og Kina-kjenner André Holthe har skrevet et eksklusivt intervju med Teng Biao, menneskerettighetsaktivist og jusprofessor ved China University of Politics and Law. Teng ble i desember i fjor nok en gang ulovlig bortført av den kinesiske sikkerhetstjenesten og truet på livet. Han er en av mange som har kjent på kroppen hvordan kommunistpartiet undertrykker sine motstandere.

Torsdag kveld 10. februar er viet Kina. Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg, astrolog Henning Lee Yang og senioradvokat i Wikborg Rein Lars B. Andersen skal debattere hvor veien går videre for Kina nå.

NUPI-sjef Jan Egeland skriver om det han ser på som det største menneskerettighetsproblemet vi står overfor: At vår vestlige ”krig mot terror” tok i bruk tortur under George W. Bush sin periode som president, og at verdenssamfunnet lot det skje. Egeland deltar i en debatt fredag 11. februar. Temaet er ”Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?”.

Forskningssjef i FAFO Morten Bøås beskriver de grusomme seksuelle overgrepene som finner sted i Øst-Kongo – og prøver å peke ut mulige løsninger på voldsspiralen.

NRK-advokat og iherdig personvernforkjemper Jon Wessel-Aas drøfter hvordan våre grunnleggende rettigheter uthules i
kriminalitetsbekjempelsens navn, på veien mot et undertrykkende kontrollsamfunn. Wessel-Aas deltar i ”Frokost med Bernt” torsdag 10. februar med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er ”Counter- terrorism and Human Rights”

Sosiolog og Morgenbladet-skribent Pål Veiden skriver om rasismens logikk. Veiden mener det er på tide at vi ser i øynene at Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland.

Menneskerettighetsaktivist og filmskaper Thor Halvorssen beskriver Russlands overgrep mot tsjetsjenere, i en konflikt han mener fortsatt får for lite oppmerksomhet. Halvorssen står bak Oslo Freedom Forum, en årlig menneskerettighetsfestival som ifølge The Economist er på vei til å bli for menneskerettighetsspørsmål det Verdens økonomiske forum i Davos er for politikk og næringsliv.

God fornøyelse!

Redaktør: Håkon Malkomsen
Design: Eivind Marienborg

Ris eller ros? Send det til redaksjonen@menneskerettighetsuka.no
Publikasjonen ble sendt til trykk 24. januar 2011.