Dommere om krigsforbrytelser

Tirsdag 8. februar ble seminaret med tittelen Implications of the Criminalization of Aggression holdt av dommerne Hans-Peter Kaul og LIU Daqun.

Seminaret var organisert av FICHL (Forum for International Criminal and Humanitarian Law), med støtte fra Norsk senter for Menneskerettigheter ved UiO, i samarbeid med Menneskerettighetsuka. Forumet har etablert LI Haopei-forelesningsserien, til ære for dommeren LI Haopei (1906- 1997), som var en fremtredende kinesisk jurist, dommer, diplomat og akademiker. Menneskerettighetsuka 2011 var også en del av dette arrangementet.

Det var fullsatt sal i Urbygningen ved Det juridiske fakultet.

Hans-Peter Kaul er dommer og visepresident ved ICC (International Criminal Court). Tidligere var Kaul diplomat for Tyskland, og han har blant annet tjenestegjort ved ambassaden i Oslo. Han presenterte den første LI Haopei-forelesningen på området kriminalisering av krigføring, med tittelen Is it possible to prevent or punish future aggressive war-making? (Er det mulig å forebygge eller avstraffe fremtidige angrepskriger?).

LIU Daqun er ankedommer ved FNs straffetribunaler for både Jugoslavia og Rwanda (International Criminal Tribunals for the former Yugoslavia and Rwanda), og han kommenterte dommer Kauls foredrag.

På spørsmål fra MR-uka om ikke-statlige aktørers rolle i arbeidet med å kriminalisere krigsforbrytelser, sa dommer Kaul i etterkant av seminaret at han mener menneskrettighetsorgansiasjoner er for fraværende i diskusjonene rundt kriminaliseringen av angrepskrig.

− De sier dette ikke er deres område, men jeg mener de virkelig bør tenke gjennom sin posisjon, og jeg skal selv sende min tale til Amnesty og Human Rights Watch i London og New York.

I 2010 ble det forhandlet frem en definisjon av aggresjonsforbrytelsen, men for at ICC skal kunne straffeforfølge overgrep må tretti stater ratifisere bestemmelsene.

Videre sa Kaul at han håper også Norge kommer til å reatifisere forslaget, og at Amnesty i Norge vil støtte dette.

Innleder var folkerettsjurist og tidligere leder for rettsavdelingen ved hovedanklagerens kontor i ICC, Morten Bergsmo.

Et firesiders sammendrag (“Policy brief”) av seminaret kan lastes ned på FICHLs hjemmesider, se http://www.fichl.org/policy-brief-series/

Menneskerettighetsuka i gang!

Menneskerettighetsuka ble mandag kveld offisielt åpnet, for en fullsatt Frokostkjeller!

Klikk på bildene for større versjoner. Bruk piltastene på tastaturet for å bla mellom bildene. Saken fortsetter etter bildene!

Generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs‘ innlegg handlet om forestillingen om hvem som er forfulgt og hvem som er forfølger. Denne forestillingen har blitt nyansert i det siste, mente Egenæs.

For noen tiår siden var det en ærestittel å være asylsøker i Norge. Men i dag blir alle asylsøkere mistenkeliggjort og sett på som skurker, sa han.

– Vi trenger fortsatt å nyansere dette bildet, sa Egenæs, og trakk fram situasjonen i Egypt og Iran som eksempler på situasjoner som krever vår oppmerksomhet i dag.

Bondeviks eksempler

Leder for Oslosenteret Kjell Magne Bondevik viste til eksempler fra flere land for å illustrere viktigheten av arbeidet for menneskerettigheter.

Bondevik pekte på at situasjonen i Egypt nå ikke bare er et opprør mot sosiale og politiske forhold, men en reaksjon på en lang rekke krenkelser av menneskerettighetene.

I Burma, sa Bondevik, opplevde vi CNN-effekten: Først var alle verdens øyne rettet mot dette landet styrt av militærjuntaen, men så fort kameraene ble pakket sammen, mistet verdenssamfunnet interessen. Bondevik kunne overlevere en hilsen fra fredsprisvinner Aung San Suu Ky, som nettopp har sluppet løs fra husarrest: Ikke glem Burma!

– Arrangementer som denne Menneskerettighetsuka er veldig viktige! For husk dette: For noen tiår siden var menneskerettighetssituasjonen i verden mye verre. Men vi har fortsatt mye arbeid igjen, sa Bondevik.

Overgrep i Iran

Den iranske forsvarsadvokaten Mohammed Mostafaei ga de fremmøtte en innføring i Irans historie, og hvordan menneskerettigheter daglig blir krenket i Iran. Advokater blir fengslet uten grunn, og mange mister advokatbevillingen sin. Mostafaei ga også noen eksempler på hvordan tortur er et utstrakt virkemiddel for å kue opposisjonen.

Mostafaei sa videre at det diktatoriske system som forener politikk og religion, ikke er forenlig med menneskerettighetene. Han var pessimistisk med tanke på framtiden – situasjonen ville ikke bli noe bedre med det første, sa han.

Åpningen ble avsluttet med to kulturinnslag.

To dansere fra Skolen fra Samtidsdans fremførte en kraftfull og spenstig koreografi med temaet ’forfulgt’.

Artisten moi ga en stemningsfull konsert som satte et perfekt punktum for en storslått åpning av Menneskerettighetsuka 2011!

Menneskerettighetsmagasinet er her!

Jan Egeland, John Peder Egenæs, Mads Andenæs, programmet for Menneskerettighetsuka – og Norges fremste tegnere! Menneskerettighetsmagasinet er her!

Last ned!

Klikk her for å laste ned Menneskerettighetsuka-magasinet!

Om magasinet:

Det er første gang Menneskerettighetsuka gir ut magasin. Vi håper du finner noe du synes er interessant!

Frilansoversetter og Kina-kjenner André Holthe har skrevet et eksklusivt intervju med Teng Biao, menneskerettighetsaktivist og jusprofessor ved China University of Politics and Law. Teng ble i desember i fjor nok en gang ulovlig bortført av den kinesiske sikkerhetstjenesten og truet på livet. Han er en av mange som har kjent på kroppen hvordan kommunistpartiet undertrykker sine motstandere.

Torsdag kveld 10. februar er viet Kina. Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg, astrolog Henning Lee Yang og senioradvokat i Wikborg Rein Lars B. Andersen skal debattere hvor veien går videre for Kina nå.

NUPI-sjef Jan Egeland skriver om det han ser på som det største menneskerettighetsproblemet vi står overfor: At vår vestlige ”krig mot terror” tok i bruk tortur under George W. Bush sin periode som president, og at verdenssamfunnet lot det skje. Egeland deltar i en debatt fredag 11. februar. Temaet er ”Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?”.

Forskningssjef i FAFO Morten Bøås beskriver de grusomme seksuelle overgrepene som finner sted i Øst-Kongo – og prøver å peke ut mulige løsninger på voldsspiralen.

NRK-advokat og iherdig personvernforkjemper Jon Wessel-Aas drøfter hvordan våre grunnleggende rettigheter uthules i
kriminalitetsbekjempelsens navn, på veien mot et undertrykkende kontrollsamfunn. Wessel-Aas deltar i ”Frokost med Bernt” torsdag 10. februar med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er ”Counter- terrorism and Human Rights”

Sosiolog og Morgenbladet-skribent Pål Veiden skriver om rasismens logikk. Veiden mener det er på tide at vi ser i øynene at Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland.

Menneskerettighetsaktivist og filmskaper Thor Halvorssen beskriver Russlands overgrep mot tsjetsjenere, i en konflikt han mener fortsatt får for lite oppmerksomhet. Halvorssen står bak Oslo Freedom Forum, en årlig menneskerettighetsfestival som ifølge The Economist er på vei til å bli for menneskerettighetsspørsmål det Verdens økonomiske forum i Davos er for politikk og næringsliv.

God fornøyelse!

Redaktør: Håkon Malkomsen
Design: Eivind Marienborg

Ris eller ros? Send det til redaksjonen@menneskerettighetsuka.no
Publikasjonen ble sendt til trykk 24. januar 2011.

FROKOST MED BERNT // Counter-Terrorism and Human Rights

THURSDAY 10. FEB: Kl. 08.15-10. With Martin Scheinin and Jon Wessel-Aas.

Martin Scheinin is the UN Special Rapporteur for human rights and counter-terrorism. He is Professor of Public International Law at the European University Institute in Florence, and an expert of international law, human rights and constitutional law.

Jon Wessel-Aas Secretary General of International Commission of Jurists Norway. He also works as a lawyer at NRK.

Place: Auditorium 7, Eilert Sundts hus, Uni. Oslo

Free breakfast will be served from 08.15.

The event on Facebook

FOREDRAG // Må jurister være imot menneskerettigheter?

Ved professor Mads Andenæs, UiO. Eksamensrelevant for 2. avdeling.

‘Enkelte aktivistiske jurister føler seg utfordret av gjennomføringen av menneskerettene. De samme jurist-aktivistene var mot menneskerettsloven og senere mot inkorporering av barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.

For tiden seiler disse jurist-aktivistene mot menneskerettene i medvind. Det er ikke noe spesielt “faglig” i å være mot menneskerettene. Etter andre juristers verdisystem så er det mer treffende med betegnelsene fordomsfullt og moralsk galt.’

NB! Nytt sted! Foredraget er i Auditorium 6, onsdag 9. februar kl. 12.15. Se arrangementet på Facebook her!

DEBATT // Papirløse i Norge

Omlag 18 000 personer oppholder seg ulovlig i Norge i dag (SSB), en del av disse har bodd her uten tillatelse i årevis. De papirløse lever et rettighetsløst liv i skjul, uten at de mest grunnleggende menneskerettighetene deres blir ivaretatt. Maria Amelies sak ble et tydelig eksempel både på hvordan hverdagen er for en papirløs og på de komplekse problemstillingene som reises når en diskuterer de som lever her uten tillatelse.

Mange har tatt til orde for å finne en løsning for de som lever papirløst i Norge, men så langt har ikke politikerne klart å bli enige. Menneskerettighetsuka ønsker å fokusere på hvilke mulige løsninger som finnes for de tusenvis som oppholder seg ulovlig Norge, og vi har invitert politikere og en representant fra kampanjen “Ingen mennesker er ulovlige” for å debattere dette.

Debatten vil belyse hvilke løsninger andre europeiske land har funnet for papirløse og hvilke løsninger som er politisk mulig i Norge i dag, både for voksne og barn.

Presentasjon av deltakerne:

Rune Berglund Steen representerer kampanjen Ingen mennesker er ulovlige, arrangert av en rekke humanitære og frivillige organisasjoner i Norge. Han jobber til daglig som kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk senter.

Helge Solum Larsen er første nestleder i Venstre og har engasjert seg i spørsmålene rundt papirløses rettigheter i Norge.

Pål Lønseth er jurist og statssekretær i justis- og politidepartementet med særlig ansvar for innvandringspolitiske spørsmål.

DEBATT OM PAPIRLØSE finner sted på Frokostkjelleren tirsdag 7. februar klokken 19:00.

moi åpner Menneskerettighetsuka

Menneskerettighetsukas åpningskveld avsluttes med konsert av bandet moi:

Singer, songwriter, sleggekaster.

- En av Urørtfinalens største begavelser. Det vil forundre meg mye om vi ikke får høre mer fra denne dama i 2010. Det skrev Adresseavisen om moi etter Urørt-finalen i januar. Ikke lenge var finalelåten “After you, Sir” listet på p3.

Men moi var i grunn ikke helt Urørt. Hun var sannsynligvis den eneste deltakeren som hadde opptreden for både Beat for Beat og Bono under beltet.

For å ta det siste først. moi deltok på Bonos veldedighetsprosjekt RED høsten 2009. Hun var Norges representant da 200 artister fra like mange land sang “All you need is love” i regi av RED og Starbucks. Noen uker før deltok hun på et ikke fullt så internasjonalt prosjekt, da låten hennes ”Just a Daugther” var en av kandidatene til årets tv-aksjon-låt på NRK.

Mange satte pris på mois musikk. Urørt-anbfalingene kom på rekke og rad, og da ”After You Sir” ble spilt i finalen, kåret jurymedlem Ingrid Olava refrenget til finalens beste – selv om hun ikke klarte å synge det selv.

moi sier selv at hun skriver melodiøs pop med masse akkorder og stæsj;

- Jeg har et mål om at musikken i all hovedsak skal være GØY å høre på. Første gang folk hører en moi-låt håper jeg de hever øynebrynene og tenker “oi”. Alt skal være lov!

Av over 109 innsendte bidrag var det mois tolkning av Kaizers Orchestras singel Hjerteknuser som i høst gikk helt til topps i P3s coverkonkurranse. Den er nå listet på P3 og lastet ned over 22.000 ganger.

Bandet har allerede fått gode mottakelser for sine konserter. Nå er MOI klar med plate som utgis av Universal i begynnelsen av 2011.

FÅ MED DEG MOI PÅ MENNESKERETTIGHETSUKAS ÅPNINGSKVELD 7. FEBRUAR!

Konserten foregår på Frokostkjelleren i forbindelse med åpningskvelden av Menneskerettighetsuka. Dette arrangementet begynner klokken 19:00.

Harald Medbøes fotoutstilling om ROM-folket

Harald Medbøe stiller i forbindelse med Menneskerettighetsuka ut fotografiene sine på Universitetsplassen i Oslo. Utstillingen åpner 2. februar, og blir stående til 9. februar.

Harald Medbøe har levd i evig opposisjon over, under og på siden av det konforme norske samfunnet. Det har fotoprosjektene hans avspeilet.

På 80 tallet dokumenterte han Oslos byorginal, advokat Hermansen. Det resulterte i bok og utstilling. I 2001 reiste han til Romania for å lete etter røttene til sin mor, som var halvt rumensk. Helt symptomanisk for Harald traff han og ble kjent med sigøynerne – det mest forfulgte og diskriminerte folk i Europa.

Siden har han reist og bodd med dem i lange perioder og dokumentert livet og kulturen deres. Resultatet er blitt samlet i boken “Rrom – Sigøynerreiser” som ble gitt ut på Futurum forlag i mai 2006.

Boken er en unik fortelling om hverdag og tradisjoner hos romanifolket i Romania. Gjennom dempede tekster og ildfulle fotografier settes enkeltskjebnene i fokus, men boken plasserer også sigøynernes tradisjoner i et sosialt og historisk perspektiv. Det humanistiske og mellommenneskelige perspektivet går som en rød tråd gjennom boken. Den er utstyrt med et forord av Jahn Otto Johansen, journalist og vinner av den internasjonale sigøynerprisen, Premio Hidalgo.

Harald Medbøe er for tiden aktivist og medarbeider i og for Gateavisa, samt skribent og fotograf. Harald Medbøe er en av Norges dyktigste og mest kontroversielle fotografer.

Smakebit på utstillingen

Her kan du se en smakebit av de ildfulle bildene som stilles ut på Universitetsplassen ved Karl Johan fra 2. februar:

Voldtekt – krigsforbrytelsen man slipper unna med? Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere

I løpet av de siste årene har seksualisert vold i krig og konflikt i økende grad fått oppmerksomhet – fra journalister, jurister og politikere. Kvinnene i Kongo har fått førstesider i Norge. FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner om temaet. Internasjonale straffedomstoler har skapt ny praksis rundt straffeforfølging av overgriperne.

Likevel er denne krigsforbrytelsen og forbrytelsen mot menneskeheten i all hovedsak straffefri – få tilfeller blir etterforsket og færre ender med domfellelse. Og sivile mangler fremdeles beskyttelse.

Hvorfor er det slik? Hvordan har dette problemet utviklet seg? Hvilke muligheter har vi for å stoppe straffefriheten? Og hvilket ansvar har det internasjonale samfunnet for beskyttelse av sivile?

Menneskerettighetsuka 2011 utfordrer et panel til å svare på disse problemstillingene fredag 11. februar kl. 14:15-16 på Frokostkjelleren.

Panelet:

SEKSUALISERT VOLD I KRIG OG KONFLIKT – ET HISTORISK OVERBLIKK
v/ Inger Skjelsbæk, PRIO

STRAFFEFORFØLGELSE AV KRIGSFORBRYTELSER – HVOR OG HVORDAN
Det internasjonale system og Norges forpliktelser
v/ Jo Stigen, UiO

HVORDAN TAR VI BANDITTENE OG BESKYTTER OFRENE?
v/ Jan Egeland, NUPI