Velg en side

Av Nariman Hame. 

Den 10. Desember mottok Nadia Murad og Dr. Denis Mukwege fredsprisen for 2018 for deres innsats for å motarbeide og belyse seksuell vold i krig og konflikt. Vi så problematikken fra to sider. Mukwege, legen som setter sitt liv i fare ved å hjelpe kvinner utsatt for seksuell vold, og Murad offeret som nektet å la seg kneble. Enn så grusom historien til Nadia Murad, og de kongolesiske kvinnene er, er den dessverre langt i fra unik. Gjennom alle tider med krig og konflikt har spesielt kvinner måtte betale prisen.

I heltediktet Iliaden, det eldste kjente litterære greske verket, beskriver Homer krigen mellom grekerne og trojanerne. Det er bortføringen av en kvinne, Helena, som ildner krigen mellom partene. Senere i fortellingen blir kvinner beskrevet og tilbudt som krigsbytte. Denne problematikken har gjenspeilet virkeligheten både da – og årene som skulle komme. Under vikingtiden var vikingene notoriske for voldtekt og utnyttelse av kvinner. Noen århundrer senere, under andre verdenskrig var seksuell vold svært utbredt. I kjølvannet av andre verdenskrig ble opptil to millioner tyske kvinner voldtatt da russerne fikk makten. Et av de verste eksemplene derimot var fra den japanske keiserlige hær som tvang omlag 200.000 koreanske kvinner i sexslaveri. Kvinnene blir omtalt som “trøstekvinner”.

Seksuell vold er ofte en del av et større puslespill. Under Bosnia-krigen var voldtekt et ledd i den etniske rensingen. Under Foca overgrepene ble bosniske kvinner satt i rene voldtektsleire. Målet var å gjøre disse kvinnene gravide slik at de kunne bære serbiske barn. Videre blir voldtekt i krig brukt for å lamme lokalsamfunnet, og for å hindre utvikling. Under folkemordet i Rwanda voldtok HIV-smittede menn systematisk for å spre sykdommen til tutsier og moderate hutuer.

Et manglende rettsoppgjør
Vi så det skje i Korea, og i Bosnia. Vi så det skje under vikingtiden og under andre verdenskrig. Vi ser det skje i Kongo, i Rwanda, og i Irak. Seksuell vold i krig er en problematikk like gammel som krigen selv. Likevel er det et manglende rettsoppgjør for ofrene av seksuell vold. Det er svært få som har blitt dømt for seksuell vold i krig. Det kan delvis forklares ved stigmaen rundt voldtekt fremdeles er stor og at voldtekt bare er en av mange forbrytelser som blir begått under krig og konflikter. Dette resulterer at voldtekt i konflikt ofte blir gruppert med andre forbrytelser.

Foca Rape Case / Kunarac et al er derimot et av de få tilfeller hvor noen har blitt dømt for hovedsakelig seksuell vold i krig og konflikt. De tre mennene som var hæroffiserer i den bosnisk-serbiske hæren, ble dømt til samlede 60 år for for voldtekt og seksuell slaveri av flere kvinner under Foca overgrepene. Denne dommen er historisk på mange måter. Det blir første gang noen blir dømt for å holde noen som sex-slave etter en internasjonal domstol, og det er den første internasjonale rettssaken som primært tar for seg seksuell vold i krig og konflikt. Samtidig stadfester dommen at seksuell slaveri, og voldtekt er en forbrytelse mot menneskeheten.

Det manglende rettsoppgjøret blir også problematisert i skrivende stund med tanke på rettsoppgjøret etter IS. Frem til nå har ingen blitt dømt for forbrytelsene mot jezidi-kvinnene. Dette er også en problematikk som er relevant i Norge. Norge har siden 2008 hatt egne straffebestemmelser om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, som også omfatter seksuelle overgrep i krig og konflikt. “Likevel ser vi at norske påtalemyndigheter ikke bruker disse bestemmelsene i straffeforfølgelsen av for eksempel nordmenn som har deltatt som IS-krigere i Syria og Irak. Det som prioriteres, er lovens terrorbestemmelser. Disse inkluderer imidlertid ikke seksuelle overgrep” (Still forbryterne til ansvar: Amnesty International Norge) Dette fører potensielt til at fremmedkrigere, skyldige for overgrep mot jezidi-kvinnene går fri i Norge.

Fredsprisen er et symbol, og et glimt av håp for de tusenvis kongolesiske og jezidiske kvinner utsatt for seksuell vold. Men effekten av denne prisen må fungere mer enn bare et symbol. Med denne prisen må det komme handling – politisk og rettslig handling. Forbrytere kan ikke lenger gå fri. Et verdig rettsoppgjør må være første prioritet. Ikke bare for Nadia Murad, og de over 6000 kvinnene bortført av IS.  Ikke bare for de kongolesiske kvinnene, og Denis Mukwege som har viet sitt liv til dem. Men også for kvinnene i Foca. For “trøstekvinnene” i Korea. For tutsi-kvinnene i Rwanda. Og for enhver kvinne som har blitt utsatt for seksuell vold i krig og konflikt.