Velg en side

Av Karoline Rebekka Kjeljebakken, saksbehandler Barnas Jurist. 

I denne artikkelen ønsker jeg å gi en kort innføring i hvordan vold mot barn er regulert på menneskerettighetsfeltet. Hva forstår vi som vold mot barn, og er det i dag et absolutt forbud mot dette nasjonalt, regionalt og internasjonalt?

Barns rett til ikke å bli utsatt for vold er en grunnleggende rettighet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utførte i 2013 en undersøkelse over forekomsten av vold og seksuelle overgrep i Norge.[i] Undersøkelsen viste at nesten en tredjedel av befolkningen hadde opplevd en form for fysisk vold fra foreldrene i løpet av barndommen.[ii] Av disse hadde rundt fem prosent opplevd grov vold, blitt banket opp, sparket eller slått med knyttneve.[iii] Rundt tretti prosent hadde opplevd å bli lugget, kløpet, ristet eller slått. Et tilsvarende bilde er det for psykisk mishandling.[iv]

Fravær av vold i oppveksten er en sentral menneskerett. Menneskerettigheter forstås som rettigheter enhver har i kraft av det å være menneske. Rettighetene er universelle, og gjelder derfor for alle uavhengig av kjønn, alder, religion og nasjonalitet. Internasjonalt står FNs verdenserklæring og FNs menneskerettighetskonvensjoner[v] i spissen, barns rettigheter er særlig ivaretatt gjennom Barnekonvensjonen art.19 og art.34.[vi] Regionalt er Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon[vii] sentral. Etter Menneskerettighetsloven[viii] §3 er konvensjonene inkorporert som en del av norsk lov, ved en eventuell motstrid har konvensjonene dermed forrang.[ix] Nasjonalt er menneskerettighetene vidt regulert, barns rettigheter er særlig ivaretatt gjennom Grunnloven[x] §104 og Barnelova[xi] §30.

Etter Barnekonvensjonen[xii] art.19 er vold beskrevet som «alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk». Det er staten som er forpliktet til å iverksette tiltak for å beskytte barnet. Konvensjonen gir for det første en rett til beskyttelse mot «psykisk vold». Dette er forstått som “psychological maltreatment, mental abuse, verbal abuse and emotional abuse or neglect”.[xiii] Alle former for vedvarende skadevoldende påvirkning ovenfor barn er omfattet. Dette kan være opplevelsen av å bli skremt, terrorisert, truet, fornærmet, psykisk mobbet, trakassert eller en manglende følelsesmessig respons fra foreldrene. «Fysisk vold» er alle former for vold som har til straffehensikt å forårsake smerte eller ubehag, en form for fysisk avstraffelse[xiv] forstått som ”any punishment in witch physical force is used and intended to cause some degree of pain or discomfort, however light”[xv]. Dette kan være slag, brenning, risting eller sparking.

Etter konvensjonen omfatter begrepet ”vold” også ”skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk”. Med unntak av forbudet mot seksuelt misbruk, antas de øvrige forbud å være omfattet av forbudet mot psykisk og fysisk vold.[xvi] Ved ”seksuelt misbruk” blir barnet lokket eller tvunget til å delta i ulovlig seksuell aktivitet, utnytting til kommersielle seksuelle formål, barneprostitusjon, sex-slaveri eller seksuell utnyttelse. [xvii] Beskyttelse mot seksuelt misbruk er også særlig ivaretatt av Barnekonvensjonen[xviii] art.34.

Til sist beskytter konvensjonen mot ”vanskjøtsel eller forsømmelig behandling og utnytting”. Ved fysisk vanskjøtsel unnlater barnets omsorgspersoner å gi tilstrekkelig tilsyn, og det er fravær av grunnleggende behov som næring, husly, klær og medisinsk behandling. Ved psykisk eller følelsesmessig vanskjøtsel er det fravær av emosjonell støtte, kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene.[xix] Ved ”forsømmelig behandling” får ikke barnet tilstrekkelig voksenkontakt eller beskyttelse mot skade.[xx]

Den nasjonale lovgivningen er tydelig inspirert av internasjonal rett, og ivaretar som utgangspunkt det samme vernet. Det følger av presumpsjonsprinsippet at rettighetene nasjonalt ikke skal gis et dårligere vern enn det som følger av internasjonal rett.[xxi] Etter den omfattende revisjonen av Grunnloven i 2014 ble barns rettigheter løftet på grunnlovs rang.  Etter forarbeidene og rettspraksis skal grunnlovsbestemmelsene tolkes i lys av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene og praksisen rundt disse.[xxii] Etter Grunnloven[xxiii]§104 tredje ledd har barnet rett til vern om sin personlige integritet. Dette omfatter blant annet rett til beskyttelse mot alvorlige integritetskrenkelser som vold, mishandling og seksuell utnyttelse, i tillegg til mindre alvorlige inngrep.[xxiv]

Forbud mot vold mot barn er også særlig regulert i Barnelova[xxv] §30. Etter tredje ledd skal ikke barnet ”bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare”. Ordlyden favner både psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep, og det å være vitne til vold. [xxvi] Etter forarbeidene[xxvii] er, i likhet med den internasjonale reguleringen, all form for fysisk vold forbudt. Dette gjelder også lette klaps, selv om dette skjer som ledd i barneoppdragelsen.

Psykisk vold er beskrevet som ”skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd”. Alle måter å skade, skremme, ydmyke eller krenke barnet uten bruk av fysisk makt, og som gir en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse, å ikke være ønsket eller elsket er omfattet. Dette kan være trusler om straff, innlåsing i rom, ydmykelse, følelsesmessig manipulering eller latterliggjøring.

Nasjonalt setter lovverket dermed ned et totalforbud mot all form for vold mot barn, og må i all hovedsak ansees å være i samsvar med den internasjonale og regionale reguleringen på området.[xxviii] Ingen barn skal måtte oppleve vold-  fravær av vold i oppveksten er en menneskerett.

Fotnoter

[i] Høstmælingen, Njål (2016) s.341
[ii] Skjørten, Kristin (2016) s.421
[iii] Høstmælingen, Njål (2016) s.341
[iv] Høstmælingen, Njål (2016) s.341
[v] Blant annet ØSK, SP, BK og KDK
[vi] FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen-BK)
[vii] Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon-EMK)
[viii] Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven-mrl.)
[ix] Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven-mrl.) §§ 2 og 3.
[x] Kongeriket Norges grunnlov (Grunnloven-grl.)
[xi] Lov om barn og foreldre (Barnelova-bl.)
[xii] FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen-BK)
[xiii] General comment 13 (2011) avsn.21
[xiv] General comment 13 (2011) 
[xv] General comment 8 (2006) avsn. 11
[xvi] Høstmælingen, Njål (2016) s.332
[xvii] General comment 13 (2011) avsn. 25
[xviii] FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen-BK)
[xix] General comment 13 (2011) avsn. 20
[xx] Høstmælingen, Njål (2016) s.257
[xxi] Innst. 2012-2013: 169 s.89-90
[xxii] Innst. 2012-2013: 169, HR-2016-2554-P i avsn. 81 , Rt.2015 s.93 i avsn. 57 og 60
[xxiii] Kongeriket Norges grunnlov (Grunnloven-grl.)
[xxiv] Innst. 2012-2013: 169 s.193
[xxv] Lov om barn og foreldre (Barnelova-bl.)
[xxvi] Ot.prp. 2004-2005: 13 s.22 og s.54
[xxvii] Ot.prp. 2008-2009: 104
[xxviii] Høstmælingen, Njål (2012)

Kildeliste

Litteratur
Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg: Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 2. utgave, Oslo:  Universitetsforlaget, 2012

Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg: Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 3. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2016

Skjørten, Kristin. «Normer i endring: Barns rettigheter og domstolspraksis i foreldretvister med påstander om vold», Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt, Festskrift til Aslak Syse, Førde, Reidun, Morten Kjelland og Ulf Stridbeck, Oslo: Gyldendal, 2016

Norske rettskilder
Lover


1981       Lov 9.april nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) 

1999       Lov 21.mai 1999 nr.30  om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven)

Forarbeider

Ot.prp.2004-2005: 13                  Om lov om endring av barnelova mv. (omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakekall av barnebidrag mv.))

Ot.prp. 2008-2009: 104                Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.)

Innst. 2012-2013: 169                   Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven. Dokument 16.

Rettspraksis

Rt.2015 s.93

HR-2016-2554-P

Internasjonale rettskilder
Traktater

UDHR        Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 4.november 1948

EMK            Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Roma 4.novemer 1950.  

ØSK            Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 3. januar 1976

SP              Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter,  23.mars 1976

KDK          Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, 18.desember 1979

BK            FNs konvensjon om barns rettigheter, 20.november 1989

Generelle kommentarer

General comment 8 (2006)  ”The right of the child to protection from corporal punishment and other cruel or degrading forms of punishment”

General comment 13 (2011) ”The right of the child to freedom from all forms of violence”