Velg en side

Foto: Pixabay. 

Av Elisabeth Nissen Eide.  

Som over middels engasjert i hva som skjer i verden havner jeg ofte i diskusjoner med folk på andre siden av skalaen. «Hva i all verden skal jeg gjøre fra Norge for å hjelpe folk i land jeg aldri har vært i eller samfunn jeg ikke forstår? Jeg føler det ikke nytter uansett, og jeg blir bare deprimert av å lese så mye kjipt som skjer overalt» sier den jeg snakker med. Og jeg forstår utgangspunktet. Det er ikke lett å sette seg inn i situasjonen til en mor på flukt fra Brasil til USA, fengslede studenter i Sudan eller en dødsdømt fredelig aktivist i Saudi-Arabia. Det er fjernt fra din og min virkelighet i et trygt land hvor vi stoler på at vi har grunnleggende rettigheter som myndighetene våre støtter opp om.

Mitt svar hver eneste gang er at dersom vi vet hva som skjer kan vi gjøre noe med det. Jo flere som vet og gjør noe, jo større er sjansen for at ting endrer seg. Kunnskap er makt rett og slett, og du kan faktisk gjøre mye som privatperson fra Norge.

Det siste året har veldig mange bidratt til å kjempe for menneskerettigheter over hele verden. Vi har for eksempel bidratt til å løslate 37 familier som satt fengslet i USA etter å ha flyktet fra vold og forfølgelse i hjemlandet. Blant familiene satt Mario og Angela på 7 år. Det er ikke greit at barn på 7 år sitter fengslet, og heldigvis var det mange som ønsket å bruke sin stemme for å hjelpe dem. De ble løslatt i desember og venter nå på å få asylsøknadene sine vurdert, en rettighet de har etter folkeretten.

Kanskje du husker at den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris i 2010? Under utdelingen så verden på en tom stol i Rådhuset, for Xiaobo sonet fengselsstraff i Kina etter å ha jobbet for økt demokrati. Prisen sørget for at Kina brøt all politisk kontakt med Norge, noe som varte i mange år etter utdelingen. I kjølvannet av prisen ble også hans 57 år gamle kone plassert i husarrest av Kina, uten at hun var dømt for noen forbrytelse. Lui Xiaobo døde av kreft i fengselet, og kona Lui Xia led av alvorlig depresjon i husarrest. Etter massivt press fra blant annet Amnesty ble hun løslatt i 2018, og er nå en fri kvinne i Tyskland. En fantastisk seier etter mange års arbeid og aksjoner.

Veldig mange har også bidratt til å dokumentere sannheten om sivile tap i Syria. Byen Raqqa har vært åsted for mange sivile dødsfall etter bombeangrep fra den amerikansk-ledede koalisjonen i kampene mot IS. Koalisjonen har tidligere nektet for at angrepene har drept sivile, men har etterhvert innrømmet 77 av de 79 sakene Amnesty har dokumentert. Dette er et stort fremskritt for siviles sikkerhet i krig, og understreker at angrepene var brudd på internasjonal humanitær rett.

Jeg har ikke vært i felt i Syria, i Kina eller besøkt fengsler i USA for å bidra til noen av disse fremskrittene. Jeg har vært aktivist gjennom Amnesty og signert underskriftsaksjoner og skrevet brev. Min rolle er ikke stor eller unik. Jeg har bidratt fra mitt trygge hjem, mens jeg sitter på bussen på vei til jobb eller på et arrangement med trygge rammer. Men jeg er en del av veldig mange som bryr seg. Noen av aksjonene har opp mot flere hundre tusen underskrifter, noe som gjør at myndighetene i landene det gjelder ikke kan se den andre veien. De forstår at verdenssamfunnet følger med, og de bukker under for presset. Hadde jeg ikke visst om Mario og Angela på 7 år i USA, Lui Xia i Kina eller om de massive sivile tapene i Syria, hadde jeg ikke bidratt. Hadde mange nok tenkt at de ikke orker å lese om de ulike menneskerettighetsbruddene i verden, hadde alle som ble løslatt fra fengsel i fjor mest sannsynlig fremdeles sittet inne og store fremskritt hadde aldri skjedd.

Jeg er skikkelig stolt av å ha bidratt til så mye bra, og oppfordrer alle til å bidra. Det krever ikke annet enn engasjement fra deg som enkeltperson, og det er svært viktig at vi er mange som er med. Signer aksjoner, skriv brev, send eposter eller post i sosiale medier. Les sakene du kanskje ellers hopper over i avisen, trykk på linken til underskriftsaksjonen en venn på FB har lagt ut og følg Amnesty på sosiale medier. For du må vite hva som skjer for å kunne bidra til endringer.

Moren på flukt fra Brasil til USA, studentene fra Sudan som sitter fengslet og den dødsdømte fredelige aktivisten i Saudi-Arabia nevnt i innledningen, sitter alle fremdeles fengslet. Dette er noen av aksjonene du kan signere hos Amnesty akkurat nå. Mitt navn vil stå blant underskriftene, jeg håper ditt navn også vil være der og bidra til å bekjempe menneskerettighetsbrudd over hele verden. Det nytter!