Velg en side

Foto: Stortinget, tilgjengelig under CC BY-NC 2.0.

Av Kirsten Kolstad Kvalø.

Også i Norge opplever folk menneskerettighetsbrudd. Hvem er det som passer på da?

Menneskerettigheter i nasjonal kontekst

Ordet «menneskerettigheter» får oss gjerne til å tenke på internasjonale toppmøter i byer som Strasbourg, Genève og New York. Ikke uten grunn – i Strasbourg befinner den viktige europeiske menneskerettighetsdomstolen seg, i Genève finner du flere FN-komiteer som overvåker menneskerettighetene, og New York er selve hovedkvarteret for FN, hvor blant annet den viktige generalforsamlingen finner sted. Men visste du at FN anbefaler alle stater å ha et uavhengig organ som jobber for å sikre menneskerettighetene nasjonalt?

I Norge er det Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har denne rollen. NIM ble i sin nåværende form opprettet ved Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som trådte i kraft 1. juli 2015. Det følger av loven at NIM har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Et uavhengig organ

Et viktig prinsipp som vektlegges av FN i sine anbefalinger om de nasjonale organene for menneskerettigheter, er at disse skal være selvstendige og uavhengige. Dette innebærer at et slikt organ ikke skal kunne instrueres av myndighetene. I Norge er NIM organisatorisk underlagt Stortinget, og har et eget styre med styremedlemmer som utnevnes av Stortinget. NIM er altså ikke en frivillig organisasjon (NGO), som for eksempel Amnesty, og er heller ikke et tradisjonelt forvaltningsorgan, men et helt uavhengig organ.

NIM leverer årlig en melding til Stortinget som redegjør for situasjonen for menneskerettighetene i Norge. Den får navnet Dokument 6 i Stortingets publikasjonsserie, og danner grunnlaget for politisk debatt og videre oppfølging fra våre folkevalgte.

NIMs arbeidsoppgaver og metoder

I tillegg til den nevnte årsmeldingen, jobber NIM på flere ulike måter for å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. NIM avgir for eksempel høringsuttalelser, og kommer med råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltningen. En annen viktig oppgave er å bidra til kunnskap, opplysning og debatt, gjennom blant annet foredragsvirksomhet, undervisning, forskning og medieutspill. NIM skal også være en brobygger mellom myndighetene og sivilt samfunn, og har et eget rådgivende utvalg hvor det blant annet sitter mange representanter fra ulike organisasjoner som jobber for menneskerettighetene. I tillegg bidrar NIM også med innspill til de ulike internasjonale FN-organene som overvåker menneskerettighetene.

NIM behandler ikke klager fra enkeltpersoner som mener at de er utsatt for et menneskerettighetsbrudd. Mandatet er utelukkende å jobbe på et systemisk nivå for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

NIM jobber med et bredt spekter av menneskerettigheter, med alt fra ytringsfrihet og personvern, til vern av sårbare grupper, som for eksempel personer med funksjonsnedsettelser, asylsøkere og urfolk (samer). Flere temarapporter er utarbeidet for å kaste lys over spesielle temaer, for eksempel om vold og overgrep i samiske samfunn og enslige mindreårige asylsøkere.

PS: NIM søker praktikanter! Du som har lest denne teksten og engasjerer deg i Amnestys menneskerettighetsuke kan være en svært god kandidat. Les mer her!