Velg en side

Foto: rawpixel via Unsplash. 

Av Charlotte Berger og Susan Arulanantham, saksbehandlere for JURK.

Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 har overskriften «Retten til en rettferdig rettergang». Det følger av konvensjonsbestemmelsen at du har rett å få avgjort dine «civil rights and obligations» i en rettferdig og offentlig rettergang, og innen rimelig tid. Bestemmelsen skal sikre at borgerne i konvensjonsstatene, herunder Norge, har tilgang til å få tvister avgjort av domstolen. Å ta en tvist til domstolen kan innebære en stor økonomisk belastning. Retten til å få saken sin avgjort av en domstol er et gode ikke alle har råd til.

Norges rettshjelpsordning
For å sikre at økonomi ikke hindrer tilgangen til rettshjelp og domstolen, har Norge en rettshjelpsordning som gir enkelte gratis advokatbistand og tilgang til domstolen. I fri rettshjelp skilles det mellom saker der man kan få gratis advokat uavhengig av inntekt (ikke-behovsprøvd) og avhengig av inntekt (behovsprøvd). Eksempler på ikke-behovsprøvde saker er tvangsinnleggelse, omsorgsovertakelse av barnevernet og hjelp til å vurdere å anmelde vold. For behovsprøvde saker er det en inntektsgrense for å få fri rettshjelp. Inntektsgrensa er i dag 246 000 kroner for enslige, og for gifte og samboere en samlet inntekt på 369 000 kroner brutto i året. For saker som gjelder for eksempel barnefordeling, skifteoppgjør, søknad om voldsoffererstatning og ugyldig oppsigelse av arbeidsforhold eller husleiekontrakt gjelder inntektsgrensa.

Den statlige ordningen med fri rettshjelp ble opprettet for å sikre at personer som ikke har de økonomiske forutsetningene for å kunne få sitt rettshjelpsbehov dekket på egenhånd, likevel skal bli tatt vare på i saker av stor personlig eller velferdsmessig betydning. Staten forutsetter altså at de som har inntekt over inntektsgrensa har god nok økonomi til selv å betale for rettshjelp. JURK mener likevel det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Norge.

I vår saksbehandling møter vi svært ofte klienter i sårbare livssituasjoner som ikke kan få fri rettshjelp. Mange som er over inntektsgrensa har likevel ikke de økonomiske forutsetningene for å betale for rettshjelp. Inntektsgrensa blir sjelden justert, og de gangene den blir hevet er endringen minimal. For eksempel var inntektsgrensa i 1997 på 230 000 kroner. Sist den økte var i 2009, til dagens 246 000. JURK er bekymret for at det er en stor gruppe i Norge som i realiteten ikke har tilgang til rettshjelp, og dermed ingen rettssikkerhet. For det hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke har råd til å få rett.

Brudd på EMK?
Det kan stilles spørsmål om de som er over inntektsgrensa, men som ikke har reell mulighet til å betale for rettshjelp faktisk har adgang til å få sine «civil rights and obligations» avgjort av en domstol. Bryter regjeringa Norges forpliktelser etter EMK artikkel 6 ved ikke å heve inntektsgrensa?

Det er klart at økonomi kan være et hinder for å få saken sin prøvd av domstolen. På den måten kan man si at en lav inntektsgrense mest sannsynlig avskjærer mange borgere en reell tilgang til domstolen, og dette kan høres ut som en krenkelse av artikkel 6. Likevel er det nok klart i dag EMK ikke pålegger Norge en generell plikt til å heve inntektsgrensa, se for eksempel saken Santambrogio mot Italia av 21. september 2004 hvor avslag på rettshjelp i skilsmissesak ikke krenket artikkel 6.

Det kan likevel ikke utelukkes at EMD senere vil vurdere at avslag på fri rettshjelp i en konkret sak kan være en krenkelse av EMK artikkel 6. Det kan innebære at inntektsgrensa for en slik type sak strider mot EMK. Det er for det første fordi EMD foretar en dynamisk prøving av EMK. Noe som ikke er en krenkelse i dag, kan senere vurderes til å stride med konvensjonen. Det er også fordi det i svært få saker gis ikke-behovsprøvd fri rettshjelp, men det finnes sakstyper av svært stor velferdsmessig betydning tilsvarende de ikke-behovsprøvde sakene, som for eksempel tvangsinnleggelse og omsorgsovertakelse. Et eksempel er i Tolga-saken, der tre brødre ble satt under vergemål mot sin vilje, to av brødrene ble i tillegg feilaktig diagnostisert som psykisk utviklingshemmet. Brødrene får ikke fri rettshjelp til å reise erstatningskrav mot kommunen.

Inntektsgrensa må heves
Selv om ikke Norge er forplikta til å heve inntektsgrensen, betyr ikke det at regjeringa skal la den forbli uendret. For hva hjelper det å ha en rettshjelpsordning der de den er ment for faller utenfor?

For det første må inntektsgrensa for fri rettshjelp heves. Det er ikke greit at inntektsgrensa har stått nærmest dønn stille siden 1997. I tillegg må søkerens reelle disponible inntekt være avgjørende. Dette betyr at to tilleggsfaktorer ved siden av bruttoinntekt må tas med i vurderingen: forsørger- og gjeldsbyrde. For det er faktisk av betydning for dine økonomiske forutsetninger til å betale for rettshjelp om du har barn eller masse gjeld.

JURK vil også minne regjeringa på at vi i de studentdrevne rettshjelptiltakene er jusstudenter. Vi er verken ferdigutdanna eller har advokatbevilling. Vi kan gi rettighetsinformasjon, men vi kan ikke gi den rettshjelpen advokater kan. JURK ønsker at regjeringa skal se dette, og forstå at studentdrevne rettshjelptiltak ikke kan avbøte hullene i rettshjelpsordningen. Vi kan ikke erstatte advokater og vi kan ikke fullstendig dekke det udekte rettshjelpsbehovet.

Det Norge trenger er en rettshjelpsordning som sikrer de ordningen er ment for, slik at vi ikke får et klassesamfunn på rettshjelpsområdet. Vi kan ikke få et samfunn der du bare får rett hvis du har råd til det. Regjeringa må heve inntektsgrensa nå!