Fredag formiddag ble det holdt innlegg og debatt om straffeforfølgelsen av overgripere og massemordere med paneldeltakerne Jan Egeland (NUPI), Jo Stigen (UiO) og Inger Skjelsbæk fra PRIO.

I løpet av de siste årene har seksualisert vold i krig og konflikt i økende grad fått oppmerksomhet fra journalister, jurister og politikere. Kvinnene i Kongo har fått førstesider i Norge, FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner om temaet og internasjonale straffedomstoler har skapt ny praksis rundt straffeforfølging av overgriperne.

Likevel er denne krigsforbrytelsen og forbrytelser mot menneskeheten delvis straffefri og sivile mangler fremdeles beskyttelse. Paneldeltakerne åpnet med å fortelle om hvordan dette problemet har  utviklet seg, og gikk videre inn på det intersnasjonale samfunnets ansvar for å beskytte sivile.

Inger Skjelsbæk fra PRIO ( Peace Research Institute Oslo) er psykolog og har bl.a. jobbet med forskningsprosjekt om seksualisert vold på Balkan. Hun åpnet med et historisk overblikk over seksualisert vold i krig og konflikt. Skjelsbæk hadde et individ-basert perspektiv på temaet. Hun mener fokuset på – og rettsliggjøringen av seksualisert vold som våpen i krig har vært økende etter 1980- tallet. Dette forklarte hun med at det skjedde en endring i dokumentasjonen.

-Man gikk fra svært lite til omfattende dokumentasjon på området. Dette var med på et økende rettslig fokus.

Fra krigen i Bosnia (1992- 1995) økte oppmerksomheten med mange rapporter som resulterte i informasjon fra journalister, menneskerettighetsorganisasjoner og FN.

-Det skjedde en endring med den økte dokumentasjonen, fra at seksualisert vold ble sett på som en konsekvens av krig, til at det ble sett på som et aktivt middel og strategisk våpen i krigføring.

Skjelsbæk  mente det er viktig å huske på at antallet overgrep ofte går opp etter at fredsavtaler i konfliktområder er signert og drapstallene går ned.

Jo Stigen, professor ved institutt for offentlig rett (UiO) snakket om straffeforfølgelse av krigsforbrytelser. Han innledet med en generell forklaring på hvorfor han mener at straff i visse sammenhenger er viktig.

-Det ligger dypt i oss at hvis ingen stilles til ansvar for sine handlinger, får ofrene aldri fred. Man kan ikke komme videre hvor det ikke finner sted et oppgjør. Ingen straff mot forbryteren er en ny forbrytelse mot offeret.

De kalles internasjonale forbrytelser fordi de anses å angå hele verdenssamfunnet. Reaksjonen fra internasjonalt hold kan begrunnes med at man reagerer som når et medlem av verdensfamilien blir utryddet eller overgrepet- dette er forbrytelse mot menneskeheten. Disse forbrytelsene er gjenstand for spesielle regler. Man har opprettet ICC (International Criminal Court) og ICTY (International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia) som jobber med straffeforfølgelse av  forbrytere i slike saker.

Det eksisterer nå en universal jurisdiksjon, som betyr at andre land til en viss grad kan straffeforfølge forbrytere fra andre land i Norge, men Stigen pekte på at dette fører mange utfordringer med seg.

Jan Egeland fra NUPI (Norsk Utenriktspolitisk Institutt) hadde som som tema for sitt innlegg hvordan vi tar bandittene og beskytter ofrene. Han snakket med utganskpunkt i sine erfaringer fra arbeid i felten, med et særlig fokus på konflikten og utfordringene i Kongo.

-Det jeg tror er vanskeligst å forstå for normenn om konflikter  i enkelte andre land er ikke de fysiske elendighetene, men fraværet av en rettstat som fungerer, og hvor dypt dette griper inn i menneskers liv.

Han mener jurister også i Norge må stille krav til de som er i kontakt med områder der det råder straffefrihet for overgrep- det være seg advokatfirmaer som bistår investorer i utsatte land som Kongo.

-Utfordringen er balansen mellom rettferdighet og forsoning, avsluttet Egeland, før det ble åpnet for spørsmål fra salen.

Bilder fra arrangementet her: