Livet til en melkeku

Fødselen. Du starter livet med å se din mamma i noen minutter, imens du dier. Deretter blir du plassert i en innretning helt alene. Her får du råmelk på flaske (ikke nødvendigvis fra din egen mamma). Du er helt avhengig av råmelk for å utvikle immunsystemet, men får etter hvert melkeerstatning og kraftfor. Næringen du egentlig skulle fått blir gitt til menneskene.

 

Innretningen du lever i er så liten at du ikke kan bevege på deg. Dine eiere ønsker nemlig ikke at muskelvevet ditt skal bli stramt og seigt for menneskene å spise. Utover dette er det ikke mulig med normal kroppspleie, mosjon eller sosial kontakt med andre dyr.

 

Når du er blitt stor nok til å føde selv, blir du kunstig befruktet (gjennom tvangsinseminasjon, og ikke gjennom naturlig parring). Du går med avkommet ditt i magen i 9 måneder, og naturligvis utvikler du en kjærlighet til skapningen inne i magen. Etter en smertefull fødsel, blir kalven din tatt bort fra deg. Etter separasjonen går du i opptil to døgn rundt og rauter og leter etter kalven din.

 

På lik linje med menneskene har mammakuen et instinkt for å beskytte og fø sitt eget avkom. Det er imidlertid stor sjanse for at du aldri får ha nær kontakt med kalven din igjen, da menneskene har tatt beslag på både deg, næringen du produserer til kalven og avkommet ditt.

 

Etter at du har gitt fra deg all den melken du produserte i forbindelse med årets fødsel (det tar omtrent 10 mnd, hvor du gir fra deg 26L dagen) går du to måneder uten kalvemelk, før du føder på ny. Den høye produksjonen av kalvemelk gir deg sykdommer som jurbetennelse, ketose og melkefeber. Maten du får er ofte så kraftig at det gir svært løs avføring, noe som er med på gjøre fjøset skittent og fuktig. Dette gjenspeiles i at sviskader på lår og buk forårsaket av avføring er den vanligste kvalitetsfeilen på norske storfeskinn. For å ”lette på renholdet” i fjøset anvendes kutrenere, disse gir deg støt i ryggen når du gjør fra deg på uønskede plasser.

 

Når du ikke kan produsere mer næring til kalven du ikke kan få fø, blir du drept. Du ender opp på en tallerken til frokost , lunsj, mellommåltid, middag eller kvelds, uten at noen ofrer en eneste tanke på hva du har vært igjennom.

 

Derimot om menneskene ikke hadde beslaglagt deg og alle dine kjære, da ville du levd i det fri side om side med familien din og andre venner. Du ville beholdt et tett bånd med dine døtre hele livet. Hvorfor har man ingen samvittighet og empati ovenfor kuene, grisene, sauene, endene eller hønsene, mens man sutrer over at nabohunden ikke får gått lange nok turer?

Kjærlighet og omsorg er for alle, ikke bare for de artene som appellerer til oss. Livet til en melkeku er ikke kun skjebnen til et par uheldige kalver. Fram til 2050 vil antall kuer i verden øke fra 1,5 milliarder til 2,6 milliarder.

Dette bringer meg til det faktum at denne unaturlige og enorme overproduksjonen av kalver, beslaglegger og forbruker enorme ressurser. Hovedårsaken til at regnskogen blir ødelagt, nærmere bestemt 91% skyldes dyreindustrien i følge FN (FAO). Hovedsakelig for å kunne produsere mat til dem, men også for at de skal ha et sted å oppholde seg. Videre slipper de ut store mengder metangass, og CO2 gjennom åndedrettet deres. FN estimerte at produksjonen av "kalvenæring" og "dyr " utgjør 18% av det totale klimautslippet. FN klarte imidlertid ikke å ta med blant annet dyrenes åndedrett og den fulle betydningen av at regnskogen blir kuttet ned (vår overdrevne etterspørsel av dyr og kalvemelk har allerede ført til mangel på dyrkbare landområder) i sine beregninger, noe World Watch gjorde, og dermed satte klimautslippene fra dyre- og kalvemelkproduksjon til å utgjøre 51%. Noe som er langt over det dobbelte av hele transportsektoren. Skulle alle den dag i dag aldri anvendt et kjøretøy noen gang igjen, ville dette ikke kunne stoppet global oppvarming. FNs klimapanel fremhever at den eneste muligheten til å reversere og stoppe global oppvarming er å minimalisere kalvemelk- og dyreproduksjonen.

 

Et annet aspekt er at verdensbefolkning vil øke med 2 milliarder innen 2050, noe som medfører at matvanene vi nå har tilegnet oss heller ikke vil kunne fø verdensbefolkning. Dette fordi kuer krever 16 kilo korn eller soyabønner for å kunne gi et kilo dødt muskelvev. Skal vi gi mat til kuer for at rike mennesker så kan spise dødt muskelvev og kalvemelk, eller skal vi fordele kornen, soyaen og alt vannet som går tapt i produksjonen, på verdens befolkning? Allerede i dag er det i underkant av en milliard mennesker som sulter, hvorav omtrent 350 barn dør hver time. Ved å velge bort døde dyr og kalvemelk fra kostholdet sparer du omtrent 4100 L vann, 20 kg korn, 2,7 m2 skogsområder og 4,5 kg med CO2 utslipp hver dag.

Et plantebasert kosthold vil redde i underkant av ett dyrs liv og velvære.

Paradokset

Det er en ting at vi valgte å anvende næringen til kalven og dyr i kostholdet vårt for 200 år siden, for da viste vi ikke konsekvensene av det. Dessuten fikk kalven og dyrene en helt annen behandling, og antall dyr som ble drept var langt mindre.

 

Nå vet vi derimot konsekvensen. Neste gang vi går på butikken kan vi velge å innta døde dyr og næring til kalven, vel vitende om hva de har vært gjennom og hvilke påvirkning det har på jordkloden vår. Eller så kan vi velge å betale for produkter som i følge Norges helsedirektorat med flere, ikke øker risikoen for sykdommer som kreft, hjerte-og karsykdommer, depresjon, diabetes, beinskjørhet etc. Produktene som er laget av havre, soya eller nøtter har egenskapen til å lage de samme type matvarene (bare bedre). Herunder melk, sjokolade, is, fløte, rømme, yoghurt, som igjen brukes som ingrediens i nesten alt, f.eks kake, boller, brød og sauser.  Sjekk ut merkene Alpro og Oatly, eller Berit Norstrands smøremyk (smør).

 

Mye av svaret på hvorfor vi ikke allerede har valgt disse produktene er at de store selskapene som tjener enorme summer på dette, gjør hva de kan for å glorifisere produksjonen og dens virkninger. Slik skapes det akkurat nok usikkerhet til at vi kan fortsette med våre behagelige vaner. Det er vanskelig å endre noe så grunnleggende som matvaner, men ikke om vi er klar over hvilke effekt våre daglige valg betyr.

 

Kuer og andre dyr får ikke dekket sine grunnleggende behov, langt fler mennesker vil sulte, økosystem blir ødelagt og våre barnebarns barn vil ikke kunne vokse opp på denne vakre kloden slik vi kjenner den.

Det er ikke næringsmessige nødvendig å spise dyr og innta kalvemelk, noe som gjør det til et valg. Vårt valg. Ditt valg.

Hvorfor ikke spise plantebasert når det relativt sett er så lett?

Med vennlig hilsen,
Nestleder i Menneskerettighetsuka 2018
Thea Isdal Bringsjord

 

 

Nedenfor følger en liste bestående av nettsider jeg anbefaler at du besøker, samt noen filmer og bøker jeg anbefaler deg å se/lese. Til syvende og sist er det du som velger hva du putter i kroppen din. Det minste du kan gjøre er uansett å utdanne deg selv, slik at du er i stand til å ta et bevisst og overveid valg vedrørende din livsstil.

 

Anbefalte filmer:

• Food choices
• Forks over knives
• Cowspiracy
• What the health
• Earthlings

 

Anbefalte nettsider:
http://www.worldwatch.org/files/pdf/Livestock%20and%20Climate%20Change.pdf

https://nutritionfacts.org

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665

 

Bøker:
«How not to die» av Michael Greger

«The China study» av T. Colin Campbell