MRU-magasinet er tilgjengelig digitalt

I år publiseres Menneskerettighetsukas magasin for første gang også digitalt. Med dette ønsker vi å gjøre magasinet tilgjengelig for et bredere publikum, og gi leserne mulighet til å se tilbake på artikler i ettertid – selv om papirutgaven da for lengst vil være forsvunnet i en papirkurv eller roteskuff. Trykk på MRU-magasin 2018 (lenke) for magasinet i PDF-format. Fortsatt god lesing!

 

I magasinet har vi prøvd å gå bredt ut og få bidrag fra mange ulike aktører. Vi har invitert både professorer, studenter, politiske ungdomspartier, frivillige organisasjoner, statlige aktører og advokatfirmaer til å presentere sine syn på årets tema. Dette har resultert i det vi håper at er en god balanse mellom ulike perspektiver, både på samfunnsnivå – politisk og rettslig – og på individnivå.

 

Engasjementet vi har fått se gjennom årets bidrag viser hvor viktig temaet menneskerettighetsforkjempere er. Menneskerettighetsforkjempere er viktige pådrivere for realisering av menneskerettighetene, som lett kan bli illusoriske dersom stater alene skal kunne definere hva som utgjør brudd på våre fundamentale rettigheter. At stater – også Norge – utfordres på sine handlinger er helt sentralt for menneskerettighetenes gjennomslagskraft, men det å stå for sine meninger har ofte en pris. Disse problemstillingene belyses nærmere i magasinets artikler.

 

Med bidragsytere fra det juridiske fakultet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og Utenriksdepartementet får vi ulike perspektiver på koblingen mellom juss og praksis, med god faglig tyngde. Vi får også høre fra ildsjeler i Natur og Ungdom, Peace Brigades International, KrFU og Haavind, for å se på hvordan det kan være å jobbe med å fremme menneskerettigheter i praksis. Vår egen Marte Kvinnegard, student ved fakultetet og medlem av Menneskerettighetsuka 2018, forteller oss også mer om arbeidet for å fremme rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

 

Alle bidragsyterne våre peker på ulike menneskerettslige utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper at dette kan bidra til å inspirere både studenter, jurister og andre til å se på hva som kan gjøres for å både bevare og styrke menneskerettighetene i fremtiden. Vi kan alle bidra med noe, enten det er ved å delta i offentlig debatt, engasjere seg i ulike organisasjoner eller ved å ta opp de menneskerettslige sidene ved ulike problemstillinger som vi møter i arbeidslivet.

 

Vi håper at alle finner interessant lesestoff i magasinet – og hvis ikke går det også an å bare kose seg med quizen bakerst i magasinet.

 

Vennlig hilsen,
Redaktør for MRU-magasinet 2018
Miriam Maria Biermann

 Modig - et opprop fra nestleder

Temaet for menneskerettighetsuka i år er 'modig'. Modig for meg er å tørre å uttale seg på vegne av de som ikke har en egen røst og særlig om kontroversielle temaer. I den anledning vil jeg benytte muligheten til å uttale meg om min hjertesak. 

Livet til en melkeku

Fødselen. Du starter livet med å se din mamma i noen minutter, imens du dier. Deretter blir du plassert i en innretning helt alene. Her får du råmelk på flaske (ikke nødvendigvis fra din egen mamma). Du er helt avhengig av råmelk for å utvikle immunsystemet, men får etter hvert melkeerstatning og kraftfor. Næringen du egentlig skulle fått blir gitt til menneskene.

 

Innretningen du lever i er så liten at du ikke kan bevege på deg. Dine eiere ønsker nemlig ikke at muskelvevet ditt skal bli stramt og seigt for menneskene å spise. Utover dette er det ikke mulig med normal kroppspleie, mosjon eller sosial kontakt med andre dyr.

 

Når du er blitt stor nok til å føde selv, blir du kunstig befruktet (gjennom tvangsinseminasjon, og ikke gjennom naturlig parring). Du går med avkommet ditt i magen i 9 måneder, og naturligvis utvikler du en kjærlighet til skapningen inne i magen. Etter en smertefull fødsel, blir kalven din tatt bort fra deg. Etter separasjonen går du i opptil to døgn rundt og rauter og leter etter kalven din.

 

På lik linje med menneskene har mammakuen et instinkt for å beskytte og fø sitt eget avkom. Det er imidlertid stor sjanse for at du aldri får ha nær kontakt med kalven din igjen, da menneskene har tatt beslag på både deg, næringen du produserer til kalven og avkommet ditt.

 

Etter at du har gitt fra deg all den melken du produserte i forbindelse med årets fødsel (det tar omtrent 10 mnd, hvor du gir fra deg 26L dagen) går du to måneder uten kalvemelk, før du føder på ny. Den høye produksjonen av kalvemelk gir deg sykdommer som jurbetennelse, ketose og melkefeber. Maten du får er ofte så kraftig at det gir svært løs avføring, noe som er med på gjøre fjøset skittent og fuktig. Dette gjenspeiles i at sviskader på lår og buk forårsaket av avføring er den vanligste kvalitetsfeilen på norske storfeskinn. For å ”lette på renholdet” i fjøset anvendes kutrenere, disse gir deg støt i ryggen når du gjør fra deg på uønskede plasser.

 

Når du ikke kan produsere mer næring til kalven du ikke kan få fø, blir du drept. Du ender opp på en tallerken til frokost , lunsj, mellommåltid, middag eller kvelds, uten at noen ofrer en eneste tanke på hva du har vært igjennom.

 

Derimot om menneskene ikke hadde beslaglagt deg og alle dine kjære, da ville du levd i det fri side om side med familien din og andre venner. Du ville beholdt et tett bånd med dine døtre hele livet. Hvorfor har man ingen samvittighet og empati ovenfor kuene, grisene, sauene, endene eller hønsene, mens man sutrer over at nabohunden ikke får gått lange nok turer?

Kjærlighet og omsorg er for alle, ikke bare for de artene som appellerer til oss. Livet til en melkeku er ikke kun skjebnen til et par uheldige kalver. Fram til 2050 vil antall kuer i verden øke fra 1,5 milliarder til 2,6 milliarder.

Dette bringer meg til det faktum at denne unaturlige og enorme overproduksjonen av kalver, beslaglegger og forbruker enorme ressurser. Hovedårsaken til at regnskogen blir ødelagt, nærmere bestemt 91% skyldes dyreindustrien i følge FN (FAO). Hovedsakelig for å kunne produsere mat til dem, men også for at de skal ha et sted å oppholde seg. Videre slipper de ut store mengder metangass, og CO2 gjennom åndedrettet deres. FN estimerte at produksjonen av "kalvenæring" og "dyr " utgjør 18% av det totale klimautslippet. FN klarte imidlertid ikke å ta med blant annet dyrenes åndedrett og den fulle betydningen av at regnskogen blir kuttet ned (vår overdrevne etterspørsel av dyr og kalvemelk har allerede ført til mangel på dyrkbare landområder) i sine beregninger, noe World Watch gjorde, og dermed satte klimautslippene fra dyre- og kalvemelkproduksjon til å utgjøre 51%. Noe som er langt over det dobbelte av hele transportsektoren. Skulle alle den dag i dag aldri anvendt et kjøretøy noen gang igjen, ville dette ikke kunne stoppet global oppvarming. FNs klimapanel fremhever at den eneste muligheten til å reversere og stoppe global oppvarming er å minimalisere kalvemelk- og dyreproduksjonen.

 

Et annet aspekt er at verdensbefolkning vil øke med 2 milliarder innen 2050, noe som medfører at matvanene vi nå har tilegnet oss heller ikke vil kunne fø verdensbefolkning. Dette fordi kuer krever 16 kilo korn eller soyabønner for å kunne gi et kilo dødt muskelvev. Skal vi gi mat til kuer for at rike mennesker så kan spise dødt muskelvev og kalvemelk, eller skal vi fordele kornen, soyaen og alt vannet som går tapt i produksjonen, på verdens befolkning? Allerede i dag er det i underkant av en milliard mennesker som sulter, hvorav omtrent 350 barn dør hver time. Ved å velge bort døde dyr og kalvemelk fra kostholdet sparer du omtrent 4100 L vann, 20 kg korn, 2,7 m2 skogsområder og 4,5 kg med CO2 utslipp hver dag.

Et plantebasert kosthold vil redde i underkant av ett dyrs liv og velvære.

Paradokset

Det er en ting at vi valgte å anvende næringen til kalven og dyr i kostholdet vårt for 200 år siden, for da viste vi ikke konsekvensene av det. Dessuten fikk kalven og dyrene en helt annen behandling, og antall dyr som ble drept var langt mindre.

 

Nå vet vi derimot konsekvensen. Neste gang vi går på butikken kan vi velge å innta døde dyr og næring til kalven, vel vitende om hva de har vært gjennom og hvilke påvirkning det har på jordkloden vår. Eller så kan vi velge å betale for produkter som i følge Norges helsedirektorat med flere, ikke øker risikoen for sykdommer som kreft, hjerte-og karsykdommer, depresjon, diabetes, beinskjørhet etc. Produktene som er laget av havre, soya eller nøtter har egenskapen til å lage de samme type matvarene (bare bedre). Herunder melk, sjokolade, is, fløte, rømme, yoghurt, som igjen brukes som ingrediens i nesten alt, f.eks kake, boller, brød og sauser.  Sjekk ut merkene Alpro og Oatly, eller Berit Norstrands smøremyk (smør).

 

Mye av svaret på hvorfor vi ikke allerede har valgt disse produktene er at de store selskapene som tjener enorme summer på dette, gjør hva de kan for å glorifisere produksjonen og dens virkninger. Slik skapes det akkurat nok usikkerhet til at vi kan fortsette med våre behagelige vaner. Det er vanskelig å endre noe så grunnleggende som matvaner, men ikke om vi er klar over hvilke effekt våre daglige valg betyr.

 

Kuer og andre dyr får ikke dekket sine grunnleggende behov, langt fler mennesker vil sulte, økosystem blir ødelagt og våre barnebarns barn vil ikke kunne vokse opp på denne vakre kloden slik vi kjenner den.

Det er ikke næringsmessige nødvendig å spise dyr og innta kalvemelk, noe som gjør det til et valg. Vårt valg. Ditt valg.

Hvorfor ikke spise plantebasert når det relativt sett er så lett?

Med vennlig hilsen,
Nestleder i Menneskerettighetsuka 2018
Thea Isdal Bringsjord

 

 

Nedenfor følger en liste bestående av nettsider jeg anbefaler at du besøker, samt noen filmer og bøker jeg anbefaler deg å se/lese. Til syvende og sist er det du som velger hva du putter i kroppen din. Det minste du kan gjøre er uansett å utdanne deg selv, slik at du er i stand til å ta et bevisst og overveid valg vedrørende din livsstil.

 

Anbefalte filmer:

• Food choices
• Forks over knives
• Cowspiracy
• What the health
• Earthlings

 

Anbefalte nettsider:
http://www.worldwatch.org/files/pdf/Livestock%20and%20Climate%20Change.pdf

https://nutritionfacts.org

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665

 

Bøker:
«How not to die» av Michael Greger

«The China study» av T. Colin Campbell

 Nominasjon til menneskerettighetsprisen 2018


Nå er tiden kommet for at du kan nominere din kandidat til Jusstudentenes menneskerettighetspris 2018!

Menneskerettighetsprisen deles ut i regi av Amnesty Jus Oslo og JSU, og vil bli delt ut under Menneskerettighetsuka 2018.

Formålet med menneskerettighetsprisen er å hedre en person/organisasjon som enten har gjort en innsats for å fremme menneskerettigheter for studenter eller som har fremmet studenters engasjement for menneskerettigheter.

Tidligere prisvinnere er:

2017: Barnas jurist
2016: Pamir Ehsas
2015: MR bloggen, http://mrbloggen.com
2014: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe
2013: Jon Wessel-Aas
2012: Cecilia Dinardi
2011: Juss-Buss
2010: Utdanningshjelpen

Kjenner du noen som fortjener en pris for sitt arbeid med menneskerettigheter? Send oss en epost med begrunnelse for hvorfor akkurat denne personen, gruppe av personer eller organisasjoner bør få prisen.

Din nominasjon sendes til : prisen@menneskerettighetsuka.no innen 01. februar 2018.

 Menneskerettighetsuka 2018 

Menneskerettighetsuka er et årlig arrangement i regi av Amnesty Internationals studentnettverk ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Våren 2018 blir den avholdt fra 12 til 17 Mars. Formålet med uka er å informere og engasjere studenter og andre rundt menneskerettighetsrelaterte temaer. Under uka kan du delta på alt fra frokost- og lunsjforedrag, kveldsdebatt, quiz og sofasamtaler, til utdeling av Jusstudentenes menneskerettighetspris. Følg oss på sosiale medier for nærmere informasjon!